bier i syltetøyglass.

Det er sommer,juli. Den vakreste måned i året. Og uten at de vet, så er det da han reiser opp dit.Det er så fryktelig langt oppe og Mathilde er redd for høyder, mørket og det som befinner seg under sengen. Men mest av alt er hun redd for ting som plutselig forsvinner og som aldri kommer tilbake.

Mathilde er 5 år  og hun har fått seg en ny kjole, rosa. Alle de andre er kledd i sort.De sitter på fremste benk og det er siste gang Mathilde har på seg kjole.

En mann i en merkelig drakt begynner å prate. Er det kjole denne mannen har på seg, tenker Mathilde  og begynner nesten å le. Men siden ingen av de andre ler,så ler heller ikke hun. Faktisk så er det  ingen som sier et ord,  bortsett fra den fremmede mannen i kjole. Hun forstår ikke hva han sier, men det må være veldig viktig, fordi selv tante Alma lytter, hun som ifølge mor har en slags form for munn diare.  Mathilde vet ikke helt hvor tante Alma har fått denne sykdommen fra, men det er nok ikke smittsomt, for onkel John, han er så å si taus.

Mathilde vet at hun må sitte helt stille. Benken er hard og det er kaldt, men hun sier ingenting. Hun ser opp og der  i midten av rommet henger et skip. Det svever. Svever der oppe, over hodene på alle de triste menneskene, som om ingenting har hendt og hun drømmer at hun også kan sveve, om bare for en stund.

Hun får beskjed om å reise seg. De skal legge blomster på den hvite boksen. En hjertekrans. Den er vakker. Hun tror faren hennes også ville likt den. Men han ligger og er helt taus inne i boksen .  Mathilde forstår ikke helt hvordan han får puste der inne, kanskje de har laget hull på lokket,slik de gjør når de fanger humler og bier i syltetøyglass.  En sommer fanget hun 3 bier i samme glass og mens de svirret og surret der inne, følte hun det som om hun holdt hele deres verden i hånden.

Mathilde går ut med alle de sortkledde. Det blåser. Og  mennene bærer boksen med faren hennes inni. Det må være fryktelig tungt, tenker Mathilde og bære et helt menneske.   De stopper ved et stort hull og den hvite boksen senkes ned i mørket.  Moren hennes har fortalt henne at faren hennes han er i himmelen, langt der oppe,men hvordan kan han være der oppe når de senker han der nede  og hvordan er det plass til alle kistene der oppe i himmelen, lurer Mathilde.

Og hva med fuglene og flyene?  og stjernene? og solen?  og hvor lenge er en evighet? og hva kommer etter evigheten?

Alle bildene er lånt fra flickr

Advertisements

One thought on “bier i syltetøyglass.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s