bier i syltetøyglass.

Det er sommer,juli. Den vakreste måned i året. Og uten at de vet, så er det da han reiser opp dit.Det er så fryktelig langt oppe og Mathilde er redd for høyder, mørket og det som befinner seg under sengen. Men mest av alt er hun redd for ting som plutselig forsvinner og som aldri kommer tilbake.

Mathilde er 5 år  og hun har fått seg en ny kjole, rosa. Alle de andre er kledd i sort.De sitter på fremste benk og det er siste gang Mathilde har på seg kjole.

En mann i en merkelig drakt begynner å prate. Er det kjole denne mannen har på seg, tenker Mathilde  og begynner nesten å le. Men siden ingen av de andre ler,så ler heller ikke hun. Faktisk så er det  ingen som sier et ord,  bortsett fra den fremmede mannen i kjole. Hun forstår ikke hva han sier, men det må være veldig viktig, fordi selv tante Alma lytter, hun som ifølge mor har en slags form for munn diare.  Mathilde vet ikke helt hvor tante Alma har fått denne sykdommen fra, men det er nok ikke smittsomt, for onkel John, han er så å si taus.

Mathilde vet at hun må sitte helt stille. Benken er hard og det er kaldt, men hun sier ingenting. Hun ser opp og der  i midten av rommet henger et skip. Det svever. Svever der oppe, over hodene på alle de triste menneskene, som om ingenting har hendt og hun drømmer at hun også kan sveve, om bare for en stund.

Hun får beskjed om å reise seg. De skal legge blomster på den hvite boksen. En hjertekrans. Den er vakker. Hun tror faren hennes også ville likt den. Men han ligger og er helt taus inne i boksen .  Mathilde forstår ikke helt hvordan han får puste der inne, kanskje de har laget hull på lokket,slik de gjør når de fanger humler og bier i syltetøyglass.  En sommer fanget hun 3 bier i samme glass og mens de svirret og surret der inne, følte hun det som om hun holdt hele deres verden i hånden.

Mathilde går ut med alle de sortkledde. Det blåser. Og  mennene bærer boksen med faren hennes inni. Det må være fryktelig tungt, tenker Mathilde og bære et helt menneske.   De stopper ved et stort hull og den hvite boksen senkes ned i mørket.  Moren hennes har fortalt henne at faren hennes han er i himmelen, langt der oppe,men hvordan kan han være der oppe når de senker han der nede  og hvordan er det plass til alle kistene der oppe i himmelen, lurer Mathilde.

Og hva med fuglene og flyene?  og stjernene? og solen?  og hvor lenge er en evighet? og hva kommer etter evigheten?

Alle bildene er lånt fra flickr

bak vinduet.

foto: privat

vi sitter på toget. det regner. og jeg fotograferer lyset som skjærer gjennom dråpene, dråpene som  ligger på vinduet og puster. jeg trekker det inn alt sammen. og det er vakkert.

når jeg var liten brukte jeg å betrakte regndråpene som silte nedover ruten, mens jeg satt i den røde toyotaen til mor. jeg forestilte meg at det var et kappløp mellom alle dråpene. og jeg fulgte dråpene som ble større og større nedover vinduet.  når det ikke regnet brukte jeg å telle vinduene på husene som vi passerte. og jeg laget en regel om at det alltid måtte bli partall. og mens vi suste av sted, satt jeg limt fast til ruten og reknet vinduer og fulgte regndråper. alt mens verden passerte forbi. utenfor.

rabbit in the sky.

mor hvordan får fiskene puste under vann?

hvor sover de da når de blir trøtte?

og er de ikke redde når det blir mørkt. fordi de har vel ikke gatelys der nede i vannet?

og hva er skyene laget av?

kan man spise skyer til frokost?

de ligner på sukkerspinn.

flyvende sukkerspinn mor.

foto privat.

og noen ganger ser de ut som noe helt annet.skyene. i går når jeg lå i gresset med johannes og stirret, mens skyene svevde. da så jeg en kanin. en kanin med store ører. også lo jeg. johannes han så den ikke. kaninen. men han hadde sett en hai. kan du også se mor. hva vi ser?  fordi johannes sa at dere ikke kunne.fordi faren hans jobber i en bank. og han hadde sagt at vi hallusinerte. jeg skjønte ikke det ordet. men det hørtes ikke snilt ut. de voksne er rare mor. men jeg sa til johannes at du også ser de. kaninene og haiene som svever over oss. også fortalte jeg johannes hemmeligheten vår. at du og jeg bruker og ligge på verandaen på kveldene og se på stjernene og at vi kan se bjørner og vogner som flyr over oss. og den blankeste stjernen. den store. den er faren min. fordi det har du sagt. og når jeg er mørkredd så vet jeg at det ikke er så farlig. fordi der oppe på himmelen lyser de, de snille menneskene som måtte dra for tidlig. de er stjerner, fordi lyset inni dem ikke har sluknet.  men hva er egentlig skyene mor? og er de triste når det regner?

kullsyre.og bobler.

foto: privat.

 3 brus. med kullsyre nok. til å reise til månen. det var slik det føltes. da hun flyttet til bygden. høsten 72.  han var 16 og den lengste gutten i klassen. 188 cm. det skjer på en torsdag. og bladene på trærne hadde plutselig fått nok. de dalte ned. som snøflak.  han syklet. raskt. asfalten var fuktig. og bygden lå innpakket i tåke. som om den var i bakrus. han var 4 minutter  forsen til 1 time. geografi. han åpnet døren til klasserommet. forsiktig. det var 28 august.og han hadde på seg brune bukser. med litt sleng i. læreren kremtet. men fortsatte undervisningen. han snakket om arabia. det var da han så henne. venstre hjørne. rad tre. 4 meter. fra plassen hans. og han bare vet det.  om 43 dager og 5 timer. vil de sitte på rommet hennes. i sengen hennes. med brunt dynetrekk. røyke sigaretter. og prate. om østen.havet og popmusikk og i det øyeblikket. han skal til å ta et nytt trekk. kysser hun ham. like plutselig som. hun kom. høsten 72. skjer det. og når han går på vei hjem. to timer senere og 4 sigaretter mindre. føles maven som en brusfabrikk.med 1000vis av bobler og kullsyre.

biblioteket. og kjærleik.

skjønn.litteratur. det fineste ordet.

rader.med historier. på reoler.som strekker seg milevis.

en dag. skal jeg lære meg fransk.sånn på ordentlig.

man kan lese bøker på all verdens språk.

fra urdu til

italiensk.

man kan lytte til.lydbøker. mens man drikker store kopper med te. og spiser muffins.med sjokolade.selv på en mandag.

 

man kan låne bøker med stor skrift.  slik at man slipper å knipe med øynene.

man kan lese dikt. og skrive. kjærlighets brev. med sitater.

man kan lese sci-fi og fantasy. og spise gummibjørner. på en tirsdag.

eller man kan lese kultur sosiologi.lære noe nytt og drikke. svart kaffe. på en søndag.

man kan våkne opp en torsdag. og bestemme seg for å lære seg mer om sommerfugler. sånn helt uten videre.

man kan prøve å bli.enda mere klok.

man kan lese bøker om kjærlighet. og rødme litt i det man låner.den.

eller smug lese bøker.om seksualitet.  som vi gjorde. da vi var 12. på bakerste. hylle. med plommerøde kinn.

man kan låne skumle bøker. slik jeg som gjorde før.men det tørr jeg ikke.lenger.

man kan dra på oppdagelsereiser. mens man sitter ved kjøkkenbordet.tidlig på en onsdag.

 

 man kan lese om.populærmusikk.

man kan lese filosofi.og fundere.på store ting. mens man sitter på bussen.

man kan sette. seg ned ved en benk.i timesvis. og lese. nøyaktig.hva det skulle være.

man kan fotografere.reoler.på en lørdag.fordi man har all tid.i hele verden.

så man fotograferer.det i svart hvitt.også. men fra en annen vinkel.

også tar man snikebilder. av kjæresten. blandt reoler.og bokstaver.

uten at han vet det. også er man lykkelig.fordi han liker. å være på biblioteket. like mye som jeg gjør.

 

 

 

foto: privat.

toujours.

Mor er det sant. at menneskene ikke varer evige? hvor reiser de da. når evigheten har tatt slutt? 

de sitter på kjøkkenet.på en benk. laget av kraftig treverk. mor og  barn. moren er ung. kanskje ikke mere enn i slutten av 2o årene. og barnet  er trolig ikke mer enn 5 år. moren smiler. med tunge øyne.  som allerede har blitt 100 år eldre. selv om det bare har gåttt en uke. siden verden  kledde seg. helt naken. og alt ble.kaldt. kulden den hadde bitt seg fast helt inn til margen. og selv om heten slår imot husveggene, skjelver hun. hun drikker kaffe. svart. desperat. litervis. fordi hun er redd for å klappe sammen uten.  barnet ler plutselig høyt. det skriker i huset. som ikke lenger er et hus. men et skall. gjennomsiktig. med hule vegger.

 utenfor eksisterer visstnok verden. utenfor veggene.  Det er rader med hus. hager. biler. og menneskene. med sine daglidagse gjøremål. matlaging. barnehage. skrubbsår. grilling. plenklipping. lek. som om det er en annen planet. der utenfor  kjøkkenvinduet.  telefonen ringer. skjærer. gjennom veggene som noe fremmed. moren reiser seg opp. nesten lydløst. løfter av røret. stemmen der inne.  er ukjent. slik som alt annet.  han presenterer seg. selger.  stemmen er slimete og slesk. ordene strømmer ut. hun oppfatter de ikke. han sier en vits og ber om å få prate  med herren  i huset. hun legger på.

not only birds. can fly

mom. is it true. that only birds can fly?

cause. he. said it. today. at class. the teacher. he said. that only birds  can.fly. and planes. and helicopters. offcourse. this we all know. even the first grades. know. but i. i didnt agree. and his.face got red. like he was. about to scream.and nobody. said a word. not even. pete. the biggest boy in class. but  i said it . again. more loud. then before. i dont. agree. and then he grabbed me. by my shoulders. and threw me out of the class. i almost. started to cry. but i didnt. mom. i didnt cry.  i just felt sorry. for him. i felt. sorry. that he doesnt know. and his. older then me. mom. even older.then you.

 i’ve done it. many. times. the flying.  i flew. when. kathrine. looked at me. by the ice cream store. in august.  i flew when.she asked me.if she could borrow my red. pencile. in history class.  and i flew. yeasterday for. an hour. mom. in gymnastic. cause. kathrine. asked me. if i wanted to throw. the ball with her. she asked me. and im the smallest. boy in class mom.

i really flew. and im not a bird. and for sure. im not a plane. cause im peter. mom. right. i am.


childhood.

flick photo.

flickr photo.

flickr photo.

when i grew up.the world. wasnt bigger. then our. own street. we didnt know. what there was out there.  and to be honest.our street.was more.then big enough.a univers.of things.to discover. and we sure.did. discover. and explore. in the summer.we lived.outside. we slept.in tents. in each others gardens.or rooms.  told ghost.stories. and got scared. but we had.  our. teddies. so there.was nothing to fear.

flickr photo.

and we loved.to cath butterflies. me and M. a truely good friend. we had a book.about.thoose beautiful creatures. we spent. days. looking.at the photos. and we truely. did belive. that in our gardens.were millions of.rare butterflies.waiting.to be discovered.

flickr photo

and My best. of all friends was . E. and he. was always. close. we used.to hang together.like glue. and we knew.everything.there  was to know. about our.street. our home. and one time. we almost. went to china. by digging.our way. in our. own back.garden. and we spent.days. months.trying to fly. we made wings. of paper. and we. started to run. with thousands of.butterflies.in our small. tummies. we never. did it.though. we never really. flew. but in our.minds. we were.always flying.

the.foreseer lady in leopard.

foto: privat

the foreseer lady in leopard. was my first. portrait. of a. stranger. i didnt know. what stories. she kept. the tears.she wept. where she’s been. the things she’s seen. we just met. on a. marked. and i asked her. polite. if she. didnt mind. me taking a portrait. of her. and she smiled. like we have known each other for centuries. and that  i knew her smallest.secrets. like how.she always used.to much sugar. in her.tea. and that the reason for her. wearing. a leopard.jacket.was because. in 1976. she was in france. paris. and a man by the name. pierre.told her. while she was sitting. on a bench. in a park. with her notebook.and slim sigaretts. that she.looked. incroyable. magnifique. while he was passing by. with his dog. and suit.  and she was sure. it was all. beacuse.of her. leopard jacket.

 

  

 

Mon café

foto: privat

Evita.

kaffekopper. utallige. caffe latte. enkel. fordi jeg ikke er vanskelig. de oker.gule veggene som alltid føltes. litt som hjemme. evita. i smalgangen. jeg noterte. i dagboken min. med snirklete bokstaver.historiene. som befant seg. innenfor og utenfor. jeg så bladene falle. solen skinne. snøflakene danse. fra bordet. i smalgangen. mens menneskene vandret. forbi. og jade. som jobbet. der. ga meg klemmer. når køen ikke .var så lang. vi spiste tunfisk smørbrød. sjokolade.croissanter. pain au choclat. pratet om kvardagen.drømmene. menneskene.bøkene.filmene. som om det var våre.egene. historier. også bannet vi .mye.men bare på tull.

my old. room

før. var dette mitt rom. rommet. hvor jeg sov. drømte. lyttet til musikk. noterte. fotograferte. regnet store mattestykker.  alt for store. når jeg ikke fikk sove.

den skeive lysbryteren. det hvite lyset i taket. som jeg aldri brukte.  døren som man måtte presse. litt for å åpne. granada lampen.som strålte .vakkert. i hjørnet. de oransje gardinene. som fikk.rommet til å gløde. nyforelsket. når solen skinte.

vinduskarmen. som var stor nok. til  å sitte i.  jeg kikket. ned på gaten. alle menneskene. støyen. lysene danset i gatene. og jeg likte det. alt sammen. lydene. bevegelsene. som surret utenfor. mens jeg. var inne. på mitt rom.

foto: privat

Yoko.løper.

Det skjer når man minst venter det. det vet du vel. øyeblikkene. som man leter. tilbake til.

John og Yoko som servitører. på et hjørne i oslo. ved youngstorget. En sommer. i Augustmåned.

vi pusset glass. rader med glass. store. runde.smale. lange. glass. champagne. rødvin. hvitvin. whisky.baileys. glass. det var flekker.merker. fingeravtrykk. og jente lebestift.  jeg og to  servitører. pusser. du er ved døren. John. jeg ser på deg. du løfter en stor blomster. du smiler. men ikke til meg. du bare smiler.  det er da jeg vet. sånn på ordentlig. Jeg ser på de andre. servitørene. om de også ser. hva jeg ser. de ser ikke. jeg slutter å pusse. glass. jeg ser på deg. jeg ser for meg. hvordan blomsten ikke lenger er en blomst. men en stabel med ved. vi er i skogen john. på en hytte. og da er da jeg vet.At det er deg. og slik skjedde det. jeg fallt. John. I august. min favoritt måned.

Jeg slutter å puste. for en periode. verden står på tå.  det er som om. vinden har tatt ferie. og alt står stille. Jeg forteller alt. til Jade.  Jade som lager verdens beste kaffe. i den smale gaten. ved der jeg bor. Jade. som lytter. holder hånden min. kjenner på hjertet mitt. som dunker.  Jeg veiver med armer, smiler. rødmer. fniser. begynner på setninger. for så å starte på nye. Han sier han. ser hvordan jeg løper. fra vinduet der han bor. Jeg løp mye John. Visste du det. hvordan jeg løp. jeg løp til. tbanen. til sorte biler med neonskilt. jeg løp bortover. grønland. majorstuen. gjennom den lille parken. forbi buss stoppen. jeg løp trappene. 32 trappetrinn. til døren din. jeg løp selv i søvne john.

Det var slik det skjedde. en sommer. i august.da jeg fallt. john.